đŸ””

Hjerte-lungeredning (HLR) hos barn

Hva trenger du? (utstyr)

Du trenger ikke utstyr for Ă„ starte HLR hos barn. Det viktigste er Ă„ komme raskt i gang. Dersom utstyr er lett tilgjengelig uten Ă„ forsinke oppstart, kan det brukes. HLR skal ikke utsettes fordi du leter etter utstyr.
Hjertestarter kobles til sÄ snart den er tilgjengelig.
Aktuelt utstyr kan vĂŠre:
  • ansiktsduk eller pocketmaske til innblĂ„sninger
  • hansker hvis de er raskt tilgjengelige
  • hardt underlag eller hjertebrett dersom barnet ligger pĂ„ mykt underlag
  • hjertestarter sĂ„ snart den er tilgjengelig.

GjennomfĂžring

Kontroller bevissthet og pust

  • SĂžrg fĂžrst for at situasjonen er trygg. ForsĂžk Ă„ fĂ„ kontakt med barnet ved Ă„ snakke til det og stimulere forsiktig.
  • Hvis barnet ikke reagerer, mĂ„ du raskt vurdere luftvei og pust. Åpne luftveien og se, lytt og kjenn etter normal pust. Gisping eller agonale drag regnes ikke som normal pust.
  • Hvis barnet puster normalt, legges det i sideleie og pusten observeres videre. Hvis barnet ikke puster normalt, skal du starte HLR.
  • Hos barn starter du med 5 innblĂ„sninger fĂžrst.
  • Hvis du er alene og ikke kan ringe 113 uten Ă„ forlate barnet, skal du gi 5 innblĂ„sninger og omtrent 1 minutt HLR fĂžr du gĂ„r for Ă„ hente hjelp.
  • Hvis du kan ringe uten Ă„ forlate barnet, gjĂžr du det med en gang, gjerne pĂ„ hĂžyttaler.

Gi 5 innblÄsninger

  • NĂ„r barnet ikke puster normalt, Ă„pner du luftveien og gir 5 innblĂ„sninger.
  • Hver innblĂ„sning skal vĂŠre rolig og vare omtrent 1 sekund, akkurat kraftig nok til at du ser at brystkassen hever seg. For kraftige innblĂ„sninger kan gi luft i magen i stedet for lungene.
  • Hos spedbarn dekker du vanligvis bĂ„de munn og nese med din munn. Hos stĂžrre barn holder du nesen lukket og blĂ„ser inn i munnen. Mellom hver innblĂ„sning lar du brystkassen senke seg fĂžr neste pust gis.
  • Hvis brystkassen ikke hever seg, mĂ„ du kontrollere luftveien pĂ„ nytt. Se etter om hodet er riktig plassert, om munnen er fri, og om du har god tetning rundt munn og nese.
  • Ikke bruk unĂždvendig lang tid her. Kom raskt videre til brystkompresjoner hvis barnet fortsatt ikke puster normalt.

Start brystkompresjoner

  • Etter de 5 innblĂ„sningene starter du brystkompresjoner.
  • Trykk pĂ„ nedre halvdel av brystbeinet. Kompresjonene skal vĂŠre raske, jevne og dype nok til Ă„ gi sirkulasjon, men uten unĂždvendige pauser.
  • Kompresjonsdybden skal vĂŠre omtrent 1/3 av brystkassens dybde.
  • Dette tilsvarer cirka 4 cm hos spedbarn og cirka 5 cm hos barn over 1 Ă„r.
  • Brystkassen skal fĂ„ heve seg helt mellom hver kompresjon.
  • Tempoet skal vĂŠre omtrent 100–120 kompresjoner per minutt.
  • MĂ„let er Ă„ opprettholde blodsirkulasjon til hjerne og andre viktige organer til barnet fĂ„r tilbake egen sirkulasjon, eller kvalifisert hjelp overtar.

Forhold mellom kompresjoner og innblÄsninger

  • For helsepersonell brukes vanligvis 15 kompresjoner og 2 innblĂ„sninger ved HLR pĂ„ barn.
  • Dette gjentas kontinuerlig i slĂžyfer.
  • Det viktigste er Ă„ holde pauser sĂ„ korte som mulig og komme raskt tilbake til kompresjonene etter innblĂ„sningene.
  • Hvis dere er to hjelpere, bĂžr dere samarbeide slik at Ă©n kan gi kompresjoner og Ă©n kan hĂ„ndtere luftvei og innblĂ„sninger.
  • Bytte bĂžr skje raskt og uten unĂždvendige stopp

Slik gjĂžr du kompresjoner hos spedbarn og stĂžrre barn

  • Hos spedbarn brukes vanligvis to fingre midt pĂ„ brystkassen dersom du er alene.
  • Dersom dere er to hjelpere, kan tommel-teknikk rundt brystkassen gi bedre kompresjoner.
  • Hos stĂžrre barn brukes Ă©n eller to hender, avhengig av barnets stĂžrrelse og hvor mye kraft som trengs for Ă„ komme dypt nok.
  • Teknikken skal alltid tilpasses barnets stĂžrrelse.
  • MĂ„let er ikke Ă„ bruke en “fast voksenmetode”, men Ă„ gi kompresjoner som faktisk nĂ„r riktig dybde og samtidig gir full tilbakeslag av brystkassen mellom hvert trykk.

Varsling og videre hjelp

  • Rop om hjelp tidlig. Ring 113 sĂ„ snart det er mulig uten at det forsinker nĂždvendig behandling. Hvis du er alene og mĂ„ forlate barnet for Ă„ varsle, gjĂžr du det etter at du har gitt 5 innblĂ„sninger og omtrent 1 minutt HLR.
  • Dersom flere er til stede, bĂžr Ă©n starte HLR mens en annen ringer 113 og henter hjertestarter. Dette gir raskere hjelp og mindre avbrudd i behandlingen.

Bruk av hjertestarter

  • Hjertestarter brukes sĂ„ snart den er tilgjengelig. Den skal ikke forsinke oppstart av HLR, men kobles til underveis sĂ„ raskt som mulig.
  • FĂžlg taleinstruksjonene fra apparatet. Fortsett med brystkompresjoner mens elektrodene gjĂžres klare, og stopp bare nĂ„r hjertestarteren analyserer rytmen eller ber om det.
  • Hos barn brukes barneelektroder eller barnemodus dersom dette finnes. Hvis det ikke finnes, brukes vanlig hjertestarter etter lokale retningslinjer og utstyrets anvisning.
  • Det viktigste er at HLR ikke stopper opp unĂždvendig.

Fortsett til barnet viser livstegn eller hjelp overtar

  • HLR fortsetter til barnet begynner Ă„ puste normalt, viser tydelige livstegn, eller kvalifisert helsepersonell overtar.
  • Dersom barnet begynner Ă„ puste normalt igjen, overvĂ„kes det nĂžye videre og legges i sideleie dersom det er bevisstlĂžst.

Teori

Hvorfor er HLR hos barn annerledes enn hos voksne?

HLR hos barn fÞlger de samme hovedprinsippene som hos voksne, men Ärsaken til hjertestans er ofte annerledes. Hos voksne skyldes hjertestans oftere et primÊrt problem i hjertet. Hos barn skyldes det oftere pustesvikt eller oksygenmangel som etter hvert fÞrer til hjertestans. Derfor er ventilasjon ekstra viktig hos barn. Det er ogsÄ grunnen til at man starter med 5 innblÄsninger

Hvorfor er innblÄsninger sÄ viktige?

Barn har ofte en forutgÄende situasjon med hypoksi, for eksempel ved luftveisobstruksjon, drukning, alvorlig infeksjon eller annen pustesvikt. Kroppen mangler da oksygen fÞr hjertet stanser helt. NÄr du gir innblÄsninger tidlig, prÞver du Ä tilfÞre oksygen til lungene og kjÞpe tid fÞr videre skade oppstÄr.

Hvorfor skal kompresjonene vĂŠre 1/3 av brystkassen?

Kompresjonene mĂ„ vĂŠre dype nok til Ă„ skape blodstrĂžm. Hvis de er for grunne, blir sirkulasjonen dĂ„rlig. Hvis de er for svake eller for langsomme, fĂ„r hjernen og andre organer for lite blod. Derfor angis dybden hos barn som 1/3 av brystkassens dybde, ikke “samme som hos voksne”. Det gjĂžr anbefalingen mer tilpasset barnets stĂžrrelse.

Hvorfor er raske pauser sÄ viktige?

Hver gang du stopper kompresjonene, faller blodstrÞmmen. Derfor skal pauser vÊre sÄ korte som mulig. Dette gjelder bÄde ved innblÄsninger, bytte av hjelper og bruk av hjertestarter. God HLR handler ikke bare om Ä kunne rekkefÞlgen, men om Ä holde sirkulasjonen i gang med minst mulig avbrudd.

Kort oppsummert

HLR hos barn handler om Ä kjenne igjen alvorlig situasjon raskt, starte med 5 innblÄsninger, gi effektive brystkompresjoner med riktig dybde, bruke 15:2 som helsepersonell og fÄ varslet hjelp sÄ tidlig som mulig. Barn er ikke bare smÄ voksne, og derfor er luftvei og ventilasjon ekstra viktige i denne prosedyren.
Det jeg ser med en gang, er at dere ogsÄ bÞr ha en egen liten faktaboks et sted pÄ siden med bare dette:
Husk
  • 5 innblĂ„sninger fĂžrst
  • 15:2
  • 1/3 brystkasse
  • spedbarn ca. 4 cm
  • barn over 1 Ă„r ca. 5 cm
  • 1 minutt HLR fĂžr du gĂ„r for hjelp hvis du er alene og mĂ„ forlate barnet.