đŸ””

Prosedyre : Blodtrykk

Blodtrykk er trykket blodet lager mot Ă„reveggen.
Det oppgis i mmHg og skrives som to tall, for eksempel 120/80.
  • Systolisk blodtrykk (Ăžverste tallet): trykket nĂ„r hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i arteriene.‱
  • Diastolisk blodtrykk (nederste tallet): trykket nĂ„r hjertet fylles igjen mellom slagene.
 
Blodtrykk brukes til Ă„ vurdere sirkulasjon, oppdage lavt/hĂžyt blodtrykk, fĂžlge effekt av behandling og fange opp endringer tidlig.

Hva trenger vi (utstyr)

Du trenger:
  • Blodtrykksapparat (sfygmomanometer): mansjett + slange + mĂ„ler (manometer) eller digital enhet
  • Mansjett i riktig stĂžrrelse (viktig for korrekt resultat)
  • Stetoskop (kun ved manuell/auskultatorisk mĂ„ling)
  • DesinfeksjonstĂžrk til stetoskop (og ev. apparat ved behov)
  • Klokke/tidtaker (for hvile fĂžr mĂ„ling og tempo ved manuell mĂ„ling)
Dokumentasjon: journal/kurve (notér verdi, arm, stilling og tidspunkt)
Kort “huskeregel” om mansjett:
  • For liten mansjett → mĂ„ler ofte for HØYT
  • For stor mansjett → mĂ„ler ofte for LAVT

Prosedyre (standard, overarm).

Prosedyre: manuell blodtrykksmÄling pÄ overarm (auskultatorisk)
Forberedelse:
  • UtfĂžr hĂ„ndhygiene.
  • SĂžrg for ro i rommet.
  • Pasienten hviler ca. 5 minutter fĂžr mĂ„ling.
  • Pasienten skal ikke snakke under mĂ„lingen.

Riktig stilling

  • Pasienten sitter helst med ryggstĂžtte og begge fĂžtter i gulvet (ikke bein i kryss).
  • Armen skal vĂŠre avslappet og stĂžttet (pĂ„ bord/pute), med hĂ„ndflaten opp.
  • Mansjetten mĂ„ vĂŠre i hjertehĂžyde.

Plasser mansjetten riktig

  • Ikke mĂ„l over stramme klĂŠr (strammer klĂŠrne → feil mĂ„ling).
  • Plasser mansjetten ca. 2–3 cm over albuebĂžyen.
  • Stram slik at den sitter tett, men ikke for stramt.
  • Plasser mansjettens markering/midtlinje over a. brachialis (pĂ„ innsiden ved albuebĂžyen).
  • Pass pĂ„ at slanger ikke ligger og gnisser mot stetoskopet (stĂžy).

Finn pulsÄren og plasser stetoskopet:

  • Finn pulsen i a. brachialis i albuebĂžyen med fingrene.
  • Plasser stetoskopet over pulsĂ„ren i albuebĂžyen.
  • Hold lett mot huden (trykker du for hardt kan du klemme karet og miste lydene).
  • Stetoskopet skal ikke ligge under/berĂžre mansjetten (gir stĂžy).
notion image
notion image

Pump opp og slipp ned i riktig tempo:

  • Pump opp mansjetten til ca. 20–30 mmHg over forventet systolisk trykk.
  • Slipp luft ut jevnt og rolig: ca. 2–3 mmHg per sekund.
notion image

Les av systolisk og diastolisk

  • Systolisk trykk: nĂ„r du hĂžrer fĂžrste tydelige pulsslaglyd (Korotkoff fase 1).
  • Diastolisk trykk: nĂ„r lydene forsvinner helt (Korotkoff fase 5).
  • Les av til nĂŠrmeste 2 mmHg.
  • Slipp ut resten av luften og ta av mansjetten.
Dokumentasjon:
BT (systolisk/diastolisk), hvilken arm, stilling (sittende/liggende), tidspunkt, og ev. forhold som kan pÄvirke (uro/smerte/nylig aktivitet).

Vanlige feil og feilkilder (manuell BT)

Feil som ofte gir for HØYT blodtrykk:
  • Mansjett for liten → gir kunstig hĂžye tall
  • Hva du gjĂžr: bytt til stĂžrre mansjett.
Pasienten er urolig, stresset, har smerter eller snakker under mÄlingen
  • Hva du gjĂžr: la pasienten hvile 5 min, skap ro, mĂ„l pĂ„ nytt.
Armen henger ned under hjertenivÄ eller pasienten holder armen oppe selv (uten stÞtte)
  • Hva du gjĂžr: stĂžtt armen og legg mansjetten i hjertehĂžyde.
Bein i kryss / fĂžtter ikke i gulv / spent kropp
  • Hva du gjĂžr: korriger sittestilling, mĂ„l pĂ„ nytt.
Du slipper luft ut for sakte eller trykker stetoskopet for hardt
  • Hva du gjĂžr: hold 2–3 mmHg/sek, hold stetoskopet lett.
Feil som ofte gir for LAVT blodtrykk:
  • Mansjett for stor → kan gi kunstig lave tallHva du gjĂžr: bytt til riktig stĂžrrelse.
Mansjetten sitter for lĂžst eller er plassert feil (markering ikke over a. brachialis)
  • Hva du gjĂžr: plasser pĂ„ nytt, stram riktig.
Du slipper luften ut for raskt → du “mister” fþrste slaglyd (systolisk blir for lavt) og diastolisk kan bli feil
  • Hva du gjĂžr: ro ned til 2–3 mmHg/sek og mĂ„l pĂ„ nytt.
Stetoskopet ligger feil (ikke over a. brachialis) eller berĂžrer mansjetten (stĂžy)
  • Hva du gjĂžr: finn pulsen med fingrene fĂžrst, flytt stetoskopet, unngĂ„ kontakt med mansjetten.
Hvitt frakk”-effekt (BT hþyere hos helsepersonell)
  • Hva du gjĂžr: ro, hvile, flere mĂ„linger, vurder mĂ„ling i roligere setting.

Ulikt blodtrykk i hĂžyre og venstre arm (forklart enkelt)

Det er vanlig at blodtrykket ikke er helt likt i begge armer.
SmÄ forskjeller kan komme av helt normale ting: hvordan du sitter, hvordan mansjetten ligger, muskelspenning, og smÄ anatomiske forskjeller i blodÄrene.
Hva er “vanlig” forskjell?
  • En forskjell pĂ„ ca. 5–10 mmHg regnes ofte som innenfor normalen.
  • Derfor er en god regel Ă„ mĂ„le begge armer fĂžrste gang du mĂ„ler hos en pasient.
  • NĂ„r blir det mer interessant (og bĂžr tas pĂ„ alvor)?
  • Hvis forskjellen er rundt 15 mmHg eller mer (systolisk), bĂžr du:
    • mĂ„le pĂ„ nytt 1–2 ganger
    • vente 1–2 minutter mellom mĂ„lingene
    • sjekke at mansjettstĂžrrelse og plassering er korrekt
    • notere hvilken arm som er hĂžyest

Hvorfor kan stor forskjell bety noe?

En vedvarende stor forskjell kan bety at blodet mĂžter “mer motstand” pĂ„ Ă©n side – for eksempel fordi en stĂžrre arterie er trangere (Ă„reforkalkning/stenose). Det i seg selv er ikke “bevis pĂ„ slag”, men det kan vĂŠre et tegn pĂ„ karsykdom og Ăžkt kardiovaskulĂŠr risiko, og derfor skal det rapporteres og vurderes videre.

Viktig Ă„ vite om “hjerte-siden”:

Det er ikke slik at armen nÊrmest hjertet automatisk har hÞyere blodtrykk. Hjertet pumper ut i et system der trykket normalt fordeler seg ganske likt. Det er fÞrst nÄr det finnes en reell forskjell i karene (eller mÄlefeil/posisjonering) at du kan fÄ tydelig sideforskjell.
Praktisk regel i journalfĂžring:
  • MĂ„l begge armer fĂžrste gang.
  • Bruk armen med hĂžyest verdi som “standardarm” videre.
  • NotĂ©r alltid hvilken arm du mĂ„lte pĂ„.

NormalomrÄder og grader av hypertensjon (voksne)

NĂ„r vi skriver blodtrykk, oppgis det som systolisk/diastolisk (f.eks. 120/80 mmHg).
En enkel og mye brukt inndeling:
  • Optimalt: under 120 og under 80
  • Normalt: 120–129 og/eller 80–84
  • HĂžyt normalt: 130–139 og/eller 85–89
  • Hypertensjon (forhĂžyet blodtrykk):
    • Grad 1: 140–159 og/eller 90–99
    • Grad 2: 160–179 og/eller 100–109
    • Grad 3: 180 eller hĂžyere og/eller 110 eller hĂžyere
Isolert systolisk hypertensjon:
  • Systolisk 140 eller hĂžyere, men diastolisk under 90
Viktig Ă„ huske:
  • Du vurderer alltid begge tallene. Det er nok at Ă©n av dem ligger i et hĂžyere omrĂ„de for at blodtrykket regnes i den kategorien.

NÄr du ikke skal mÄle blodtrykk pÄ en arm (og hva du gjÞr i stedet)

UnngÄ Ä mÄle blodtrykk pÄ en arm dersom pasienten har:
  • Fistel/shunt eller annen arteriovenĂžs forbindelse (ofte ved dialyse)
  • Nedsatt lymfedrenasje / lymfĂždem (f.eks. etter fjerning av lymfeknuter i armhulen eller brystkirurgi)
  • PĂ„gĂ„ende intravenĂžs infusjon / venekanyle der mansjetten vil stase eller gi smerte/feil
  • Skade, sĂ„r, kraftige smerter, brannskade eller nylig operert arm
  • Uttalt parese/lammelse (bruk sunn arm hvis mulig)Hva gjĂžr du i stedet?
  • Bruk den andre armen hvis den er egnet.
Hvis begge armer er uegnet: mĂ„l pĂ„ annet egnet mĂ„lested (f.eks. underarm, lĂ„r eller legg) – og dokumentĂ©r hvor du mĂ„lte.
 
Ved mĂ„ling pĂ„ legg kan puls vĂŠre vanskelig Ă„ palpere – noen steder brukes doppler ved behov.
Husk dokumentasjon: Notér alltid hvilken ekstremitet (og hvilket mÄlested) du brukte, sÄ senere mÄlinger kan sammenlignes bedre.
Hva kan hĂžyt eller lavt blodtrykk bety (kort klinisk tolkning)
Blodtrykk mÄ alltid vurderes sammen med pasientens symptomer og situasjon. Ett enkelt tall alene er ikke hele historien.
HĂžyt blodtrykk (hypertensjon):
  • Over tid Ăžker belastningen pĂ„ hjertet (sĂŠrlig venstre ventrikkel) og kan bidra til hjertesvikt.
  • Det Ăžker ogsĂ„ risiko for hjerneslag og kan skade nyrene.
  • Risikoen pĂ„virkes ikke bare av BT, men ogsĂ„ av alder, rĂžyking, overvekt, aktivitet, kolesterol, blodsukker og arv.Lavt blodtrykk (hypotensjon)
Lavt BT kan vÊre normalt hos noen, men kan ogsÄ komme av:
  • Lavt blodvolum (blĂždning, dehydrering → hypovolemi)
  • Utvidede blodĂ„rer (f.eks. allergisk reaksjon, alvorlig infeksjon/sepsis, enkelte legemidler)
  • Kan gi svimmelhet, kvalme, slapphet og i verste fall synkope.
Ortostatisk blodtrykksfall (kort forklart)
NĂ„r pasienten reiser seg, kan blod “samle seg” i beina → mindre blod tilbake til hjertet → lavere minuttvolum → BT faller. Dette kan gi svimmelhet eller besvimelse. (Prosedyre og mĂ„leoppsett ligger pĂ„ egen side.)