🔵

Prosedyre : Subkutane injeksjoner 💉

Før du starter (sikkerhet + kontroll):

Klargjort legemiddel:

  • Ferdig tilberedt legemiddel, opptrukket i sprøyte (evt. ferdigfylt sprøyte)
  • Kontroller at legemidlet stemmer med ordineringen: riktig pasient, legemiddel, dose, styrke, administrasjonsmåte og tidspunkt
  • Dersom sprøyten ikke brukes umiddelbart, skal den være korrekt merket
  • Ved legemidler trukket opp fra hetteglass eller ampulle: se egen side om opptrekk og klargjøring

Beskyttelse og hygiene:

  • Hånddesinfeksjon
  • Rene engangshansker (ved behov – vurder risiko for legemiddelsøl/blodsøl)

Arbeidsflate:

  • Desinfeksjon til arbeidsflate (70–75 % alkohol eller annet egnet middel)
  • Avfallspose

Til hud ved behov (kun hvis synlig skitt/forurensning):

  • Mild såpe (lav pH),
  • temperert vann
  • Kompress/klutTørkepapir

Kanyle/tilbehør:

  • Injeksjonskanyle (helst sikkerhetskanyle) dersom den ikke allerede sitter på sprøyten
  • Typisk lengde til subkutan injeksjon: ca. 4–8 mm (tilpasses pasient/område)
  • Typisk diameter: 23–25 G (tilpasses hvor “seig” væsken er)
  • Kompress/tupfer (kan holdes over etterpå ved behov)

Sikker avfallshåndtering:

  • Kanyleboks (skal stå klar ved siden av deg før du stikker)
  • Merk:Insulin og lavmolekylært heparin kan ha egne prosedyrer, men grunnutstyret over brukes ofte likevel.

Prosedyre – grunnprinsipper før stikk 

notion image
  • Kontroller ordinasjonen
  • Finn legens originale skriftlige ordinasjon.
  • Sjekk at du har riktig legemiddel, riktig dose, riktig styrke og riktig administrasjonsmåte (subkutant).
  • Kontroller ferdig tilberedt sprøyte (når den ikke gis “med en gang”)
  • Sammenlign etiketten på sprøyta med ordinasjonen:
  • Legemiddelnavn
  • Administrasjonsmåte
  • Styrke og dose
  • Pasientens navn og fødselsdato
  • Dato/klokkeslett for tilberedning
  • Signatur på den som tilberedte + den som dobbeltkontrollerte (hvis aktuelt)
  • Poeng: Denne kontrollen er ekstra viktig hvis sprøyta har vært mellomlagret (tralle/benk osv.). “Umiddelbart” betyr at den gis direkte uten mellomstopp.
  • Sjekk CAVE/allergi og andre kontraindikasjoner
  • Se i journalen om pasienten har dokumentert allergi (CAVE).
  • Vurder om legemidlet passer med pasientens sykehistorie og andre legemidler (interaksjoner).
  • Ved uklarhet eller funn som kan være farlig: stopp og kontakt ansvarlig lege/sykepleier.
  • Håndhygiene
  • Bruk hånddesinfeksjon når hendene er synlig rene.
  • Bruk håndvask hvis hendene er synlig skitne/forurenset med organisk materiale.
  • Sjekk pasientens opplevelse og trygghet
    • Spør kort om pasienten er redd for sprøyter eller bekymret for injeksjonen.
    • Vær rolig, tydelig og ivaretakende.
    • Forklar fortløpende hva du gjør, og se etter tegn på utrygghet (spenning, trekker seg unna, svimmelhet).
  • Ivareta integritet
    • Blott kun området du trenger å stikke i.
    • Skjerm pasienten ved behov.
  • Hjelp pasienten i hensiktsmessig og komfortabelt leie
    • Sørg for at pasienten ligger/sitter godt og at injeksjonsområdet er lett tilgjengelig.
  • Plasser deg selv slik at du kan holde stabil teknikk og god kontroll.
  • Husk vinkel (grunnregel)
  • Subkutane injeksjoner settes vanligvis i 45–90° vinkel mot huden (tilpasses hudfold, kanylelengde og mengde underhudsfett).

Velg injeksjonsområde og stikksted

  • Håndhygiene
    • Utfør hånddesinfeksjon (eller håndvask hvis synlig skitt).
  • Velg riktig injeksjonsområde
    • Følg preparatets anbefaling for hvor det skal settes (noen legemidler har “favorittområder”).
    • Ved daglige/gjentatte injeksjoner: planlegg rotasjon systematisk (gjerne med et enkelt rotasjonsskjema).
  • Velg stikksted (innenfor området)
    • Velg minst 1 cm fra forrige stikksted.
    • Ved injeksjon i abdomen: velg minst 5 cm fra navlen.
    • Unngå områder som er ømme, harde, skadet eller tydelig irritert.
  • Typiske områder for subkutan injeksjon:
    • Abdomen (minst 5 cm fra navlen)
    • Fremside av lår
    • Øvre seteområde
    • Utside av overarm

Prosedyre – vurder huden og rengjør ved behov

  • Palper og kontroller injeksjonsstedet
  • Kjenn og se etter at huden er hel og fin.
  • Ikke stikk i område med:
    • ødem/hevelse
    • utslett
    • inflammasjon (rød, varm, smertefull)
    • hematom/blåmerke
    • hard underhud (kuler/fortykkelser)
  • Hvis du finner noe av dette: velg et annet stikksted.
  • Rengjør kun hvis nødvendig
    • Hvis huden er synlig skitten: vask med mild såpe og temperert vann.
    • Tørk godt før du stikker.
  • Håndhygiene
    • Utfør håndhygiene etter rengjøring og før du håndterer sprøyte/kanyle igjen.

Prosedyre – sjekk kanyle og forbered hudfold

 
  • Kontroller at kanylelengden passer injeksjonsområdet
  • Målet er at legemidlet havner i underhudsvevet (subkutant), ikke i muskel.
  • Tilpass lengde/vinkel etter:
    • mengde underhudsfett
    • injeksjonsområde
    • kanylelengde
  • Praktisk tommelfingerregel med hudfold (hvis du er usikker)
    • Løft en hudfold mellom tommel og to fingre.
    • Viktig: løft kun hud og underhud – ikke “ta med” muskel.
  • En enkel huskeregel: kanylen bør være omtrent 1,5 ganger hudfoldens bredde (for å treffe riktig dybde uten å gå for langt).
  • Hansker ved behov
  • Ta på rene engangshansker hvis det er risiko for kontakt med blod/legemiddel eller hvis lokale retningslinjer sier det.
notion image

Prosedyre – stikketeknikk (inn med kanylen)

  • Klargjør sprøyten
    • Ta av beskyttelseshetten på kanylen.
    • Hold sprøyten med et stabilt, godt grep.
  • Løft hudfold (ved behov)
    • Løft en hudfold med tommel og pekefinger/langfinger hvis det trengs for å sikre subkutan injeksjon.
    • Ikke klem så hardt at det blir vondt, men nok til at du får “hud + underhud”.
  • Før kanylen inn
    • Før kanylen inn med en bestemt, jevn bevegelse.
    • Vinkel:
      • ofte 90° (vanligst når det er nok underhud og kanylen er kort)
      • 45° kan brukes hvis pasienten er slankere eller ved lengre kanyle
  • Poeng: rask og kontrollert innføring gir ofte mindre ubehag enn “nølende” stikk.

Prosedyre – injiser, vent, trekk ut, sikre kanyle

  • Injiser legemidlet langsomt
    • Press stempelet rolig inn.
    • Hold sprøyten så stille som mulig (unngå “vippe”/bevege).
  • Vent noen sekunder før du trekker ut
    • Vent kort (noen sekunder) etter at du er ferdig å injisere.
    • Trekk kanylen ut i samme vinkel som den gikk inn.
    • Slipp hudfolden etter at kanylen er ute.
  • Aktiver sikkerhetsmekanisme (hvis sikkerhetskanyle)
    • Følg produsentens løsning for å sikre kanylen.
  • Kanylen skal rett i kanyleboksen med én gang.
  • ⚠️ Ikke sett hetten tilbake på brukt kanyle.
  • Kompress ved behov – men ikke massér
    • Hold evt. en kompress/tupfer lett over stikkstedet hvis pasienten ønsker det eller det siver litt.
    • Unngå å massere etter injeksjonen (kan irritere vevet og øke risiko for smerte/hematom).

Etterarbeid – rydd, håndhygiene, avfall

  • Kast avfall og rydd utstyr
    • Kast engangsutstyr og avfall i riktig avfall (følg lokale rutiner for sortering).
    • Sørg for at kanyleboksen brukes korrekt og ikke overfylles.
  • Ta av beskyttelsesutstyr (hvis brukt)
    • Ta av hansker/evt. annet utstyr riktig, så du ikke forurenser hendene.
    • Håndhygiene etter avtaking (anbefales alltid).
  • Fjern søl og rengjør flater ved behov
    • Tørk opp eventuelt søl og smuss.
    • Desinfiser arbeidsområdet hvis det trengs.
  • Avslutt med håndhygiene
    • Hånddesinfeksjon når hendene er synlig rene.
    • Håndvask hvis synlig forurensning.

Observasjoner + dokumentasjon (etter injeksjon)

  • Observer effekt og bivirkninger
  • Følg med på om legemidlet virker som forventet (ut fra indikasjon og tidspunkt).
  • Vær ekstra oppmerksom på tegn til alvorlig allergisk reaksjon/anafylaksi, spesielt ved første dose eller hvis pasienten har allergihistorikk.

Tegn som kan tyde på alvorlig allergisk reaksjon:

  • elveblest/utslett
  • hevelse i lepper/tunge/ansikt eller “tett” hals
  • kortpustethet, hvesingrask/uvanlig puls eller endret hjerterytme
  • magesmerter, kvalme/oppkast
  • svimmelhet, kraftig slapphet/ørhet

Tiltak

  • Ved mistanke: tilkall hjelp og kontakt ansvarlig lege umiddelbart (ikke “se det an”).
  • Vær obs på vasovagal reaksjon (besvimelse)
  • Kan skje før, under eller etter stikk.
    • Tegn:
    • blekhet, kaldsvette, kvalme, svimmelhet, “svarter”
      • Tiltak:
  • Legg pasienten ned og forebygg fall/skade.
    • Sjekk injeksjonsstedet lokalt
  • Se etter reaksjoner:
    • rødhet
    • hematom/blåmerke
    • vedvarende smerte/svie
    • hevelse eller irritasjon
  • Ved uvanlige/sterke reaksjoner: konferer med lege/ansvarlig.
  • Dokumenter i journal
  • Dokumenter det som gjør at neste person kan forstå hva som ble gjort:
    • hvilket legemiddel, dose, styrke
    • administrasjonsmåte: subkutant
    • tidspunkt (og evt. batch/lot hvis aktuelt lokalt)
    • injeksjonsområde (f.eks. abdomen høyre/venstre, lår osv.) ved behov for rotasjon
    • observasjoner: reaksjoner, smerte, hematom, avvik
    • eventuelle tiltak/varsling (lege kontaktet osv.)
⚠️ Hvis noe ikke stemmer: stopp, avklar, og dokumenter avvik/tiltak etter lokale rutiner.

Teori – hva er en subkutan injeksjon?

En subkutan injeksjon betyr at legemidlet settes inn i underhudsvevet (subkutant), altså fettlaget rett under huden.Legemidlet legges som en “bolus” (en liten væskedose) i vevet.

Hvorfor velger man subkutant?

  • Raskere effekt enn tabletter (som må via mage/tarm først)
  • Men langsommere og ofte mer langvarig effekt enn intramuskulær (i muskel) og intravenøs (i blodåre)

Hvor mye kan man gi?

  • Ofte tåles ca. 1,5–2,5 ml godt.Større mengder kan gi mer smerte, hevelse og rødhet, og bør helst unngås.
  • I noen situasjoner kan høyere volum være mulig (opp mot ca. 4 ml), men da må det være nok subkutant vev og man bør vurdere ubehag/reaksjon nøye.
notion image

Hvorfor er teknikk viktig?

  • Målet er at legemidlet faktisk havner i underhuden.
  • Hvis det settes for dypt kan det bli intramuskulært (annen absorpsjon og mer smerte), og hvis det settes “for overfladisk” kan det svi mer og lekke lettere.
  • Derfor er valg av område, hudfold og vinkel helt sentralt.

Vanlige anbefalte injeksjonssteder:

  • Abdomen (minst 5 cm fra navlen)
  • Fremside av lår
  • Øvre seteområde
  • Utside av overarm

Huden/vevet må være “greit nok”:

  • Huden skal være hel og skadefri
  • Unngå områder med hematom, utslett, inflammasjon, lokalt ødem
  • Unngå hard underhud (kuler/fortykkelser)
  • Unngå å stikke i føflekker

Absorpsjon – hvor tas legemiddel opp raskest?

  • Opptaket i underhuden påvirkes av blodgjennomstrømningen i området. Typisk rekkefølge (fra raskest til tregest):
    • Abdomen (raskest)
    • Overarm
    • Fremside av lår
    • Øvre sete (tregest)
  • Rotasjon ved gjentatte injeksjoner
    • Ved daglige/gjentatte injeksjoner bør du variere stikksted systematisk innenfor samme område.
    • Hold minst ca. 1 cm avstand fra forrige stikksted.
    • Poeng: dette forebygger hud- og vevsproblemer over tid (irritasjon, kuler, ømhet, dårligere absorpsjon).

Teori – hygiene, hansker og huddesinfeksjon

Håndhygiene

  • Hånddesinfeksjon er standard når hendene ser rene ut.
  • Håndvask brukes når hendene er synlig skitne/forurenset (f.eks. organisk materiale).

Hansker

  • Ved rutinemessige subkutane injeksjoner er hansker vanligvis ikke nødvendig når både pasientens hud og dine hender er intakte.
  • Bruk rene engangshansker når du forventer kontakt med blod/kroppsvæsker, ved sår på egne hender, eller når lokal prosedyre krever det.
  • Hansker erstatter aldri håndhygiene (håndhygiene før og etter ved behov).

Huddesinfeksjon før subkutan injeksjon

  • For subkutane (og intramuskulære) injeksjoner er det ikke dokumentert at rutinemessig huddesinfeksjon reduserer infeksjonsrisikoen.
  • Derfor er hovedregelen: sett injeksjonen i synlig ren hud.
  • Hvis du likevel desinfiserer (lokal praksis/klinisk vurdering): la huden lufttørke før du stikker.