đŸ””

Teori: Respirasjon

notion image

Hva er egentlig respirasjon?

Respirasjon handler om at kroppen tar opp oksygen (O₂) og kvitter seg med karbondioksid (CO₂).
Oksygen trengs i cellene for Ă„ lage energi. Karbondioksid er et avfallsstoff som dannes nĂ„r cellene jobber. Det mĂ„ fraktes bort og pustes ut. Hvis CO₂ hoper seg opp, pĂ„virker det syre-base-balansen i kroppen og kan gjĂžre pasienten slĂžv og dĂ„rlig.
Respirasjon bestÄr egentlig av to deler:
  • I lungene skjer gassutvekslingen mellom alveoler og kapillĂŠrer:
    • O₂ gĂ„r fra alveolene over i blodet
    • CO₂ gĂ„r fra blodet over i alveolene og pustes ut
  • Ute i vevet skjer det en ny gassutveksling:
    • O₂ gĂ„r fra blodet inn i cellene
    • CO₂ gĂ„r fra cellene inn i blodet og videre til lungene

Enkelt sagt:

I lungene gÄr oksygen inn i blodet og karbondioksid ut.
I vevet gÄr oksygen ut til cellene og karbondioksid inn i blodet.
Alveoler er smÄ luftblÊrer i lungene. Rundt dem ligger kapillÊrer, altsÄ helt smÄ blodÄrer. Veggen mellom alveole og kapillÊr er svÊrt tynn. Derfor kan gassene diffundere raskt mellom luft og blod.
For at respirasjonen skal fungere godt, mÄ tre ting virke sammen:
  • Ventilasjon = at luft kommer inn og ut av lungene
  • Diffusjon = at O₂ og CO₂ kan passere mellom alveoler og blod
  • Perfusjon = at blod strĂžmmer gjennom kapillĂŠrene rundt alveolene
Hvis Ă©n av disse svikter, kan kroppen fĂ„ for lite oksygen eller problemer med Ă„ kvitte seg med CO₂.
Hypoksi betyr at vevet fÄr for lite oksygen. Hypoksemi betyr at oksygennivÄet i blodet er for lavt. Disse begrepene brukes ofte om hverandre i dagligtale, men de betyr ikke helt det samme.

Hvor mye luft flyttes?

NÄr vi vurderer respirasjon, holder det ikke Ä bare telle hvor mange ganger pasienten puster per minutt. Vi mÄ ogsÄ tenke pÄ hvor mye luft som faktisk flyttes inn og ut av lungene.
En pasient kan puste raskt, men likevel fÄ dÄrlig ventilasjon hvis pustene er smÄ og overflatiske. En annen kan puste roligere, men dypere, og derfor fÄ bedre luftutskiftning.
Her er tre begreper det er nyttig Ă„ kjenne til:
  • Dybde beskriver om pusten er overflatisk eller dyp.
  • Tidevolum er mengden luft som flyttes i ett pust.
  • Minuttventilasjon er den totale luftmengden som flyttes i lĂžpet av ett minutt.
Det betyr at kroppen kan Þke ventilasjonen pÄ flere mÄter: ved Ä puste raskere, ved Ä puste dypere, eller ved Ä gjÞre begge deler samtidig.
For sykepleieren er dette viktig fordi respirasjonsfrekvens alene ikke alltid forteller hele sannheten. En pasient kan ha hÞy respirasjonsfrekvens, men fortsatt ventilere dÄrlig hvis pustene er grunne og lite effektive.
Derfor mÄ vi alltid se pÄ helheten: hvor ofte pasienten puster, hvor dype pustene er, og hvor krevende pustearbeidet virker.

Hyperventilasjon og hypoventilasjon

Det er ikke bare hvor fort pasienten puster som er viktig, men om ventilasjonen passer til kroppens behov.
Hyperventilasjon betyr at pasienten ventilerer mer enn kroppen trenger. Da pustes for mye CO₂ ut, og nivĂ„et av karbondioksid i blodet synker.
Dette kan gi symptomer som svimmelhet, uro, prikking rundt munnen eller i fingrene, og noen kan fÞle at de ikke fÄr puste ordentlig selv om de faktisk ventilerer mye.
Hypoventilasjon betyr at pasienten ventilerer for lite i forhold til behovet. Da blir CO₂ holdt tilbake i kroppen, og nivĂ„et i blodet stiger.
Det kan fþre til symptomer som hodepine, slþvhet, tretthet og etter hvert redusert bevissthet. Ved alvorlig CO₂-stigning kan pasienten utvikle det som kalles CO₂-narkose.
Kort sagt handler dette om balansen mellom ventilasjon og behov:
  • Ved hyperventilasjon gĂ„r CO₂ ned.
  • Ved hypoventilasjon gĂ„r CO₂ opp.
For sykepleieren er dette viktig fordi endringer i ventilasjonen ofte er et tidlig tegn pÄ at noe er galt. Derfor mÄ vi ikke bare telle pust, men ogsÄ vurdere dybde, mÞnster, bevissthet og hvordan pasienten faktisk virker.

Hvorfor er CO₂ sĂ„ viktig?

Respirasjonen styres automatisk fra respirasjonssenteret i hjernestammen. Kroppen fÞlger hele tiden med pÄ om ventilasjonen passer til behovet.
Det som vanligvis pĂ„virker pustingen mest, er nivĂ„et av CO₂ i blodet og hvordan dette pĂ„virker pH. NĂ„r CO₂ stiger, registrerer kroppen dette raskt og prĂžver Ă„ kompensere ved Ă„ Ăžke ventilasjonen. Pasienten begynner da ofte Ă„ puste raskere eller dypere for Ă„ fĂ„ blĂ„st mer CO₂ ut.
NĂ„r CO₂ synker, blir denne stimuleringen svakere, og ventilasjonen kan roe seg ned igjen.
Dette er viktig Ä forstÄ fordi respirasjonen ofte endrer seg tidlig nÄr kroppen er under press. Endret pust kan vÊre et tegn pÄ smerter, feber, angst, infeksjon, lungesykdom eller syre-base-forstyrrelser.
For sykepleieren betyr dette at respirasjonen ikke bare sier noe om lungene. Den kan ogsÄ fortelle at kroppen prÞver Ä kompensere for noe annet som er i ubalanse.

Respirasjonsmþnster – hvorfor er det viktig?

RespirasjonsmĂžnster beskriver hvordan pasienten puster: om pusten er jevn eller ujevn, dyp eller overflatisk, rolig eller anstrengt, og om det er pauser i respirasjonen.
Dette er viktig fordi endringer i respirasjonsmÞnster ofte kommer tidlig nÄr pasienten blir dÄrlig. Kroppen kan endre pustemÄten for Ä kompensere for smerter, feber, angst, lungesykdom, nedsatt bevissthet eller forstyrrelser i syre-base-balansen.
For sykepleieren betyr det at vi ikke bare skal telle respirasjonsfrekvens. Vi mÄ ogsÄ se hvordan pasienten faktisk puster.
  • Ser pusten overflatisk ut?
  • Er den anstrengt?
  • Bruker pasienten hjelpemuskler?
  • Er rytmen jevn, eller kommer det pauser og uregelmessighet?
Et avvikende respirasjonsmĂžnster kan vĂŠre et viktig klinisk tegn og mĂ„ alltid vurderes sammen med respirasjonsfrekvens, SpO₂, hudfarge, bevissthet og pasientens allmenntilstand.
De ulike respirasjonsmÞnstrene beskrives nÊrmere pÄ egne sider. Her er poenget fÞrst og fremst Ä forstÄ at hvordan pasienten puster, ofte er like viktig som hvor ofte pasienten puster.

Datasamling ved respirasjon – hva ser du, hva spþr du om?

NÄr vi vurderer respirasjon, samler vi ikke bare tall. Vi prÞver Ä forstÄ om pasienten fÄr nok luft, om gassutvekslingen ser ut til Ä fungere, og hvor hardt kroppen mÄ jobbe for Ä puste.
  • Respirasjon mĂ„ derfor alltid vurderes bĂ„de med Ăžynene, Ăžrene, mĂ„linger og det pasienten selv forteller.
  • Det fĂžrste vi ofte ser pĂ„, er respirasjonsfrekvensen. RF er et viktig vitaltegn og endrer seg ofte tidlig nĂ„r noe er galt. Men frekvens alene er ikke nok. Vi mĂ„ ogsĂ„ vurdere hvordan pusten ser ut i praksis.
  • Vi observerer om pusten er rolig eller anstrengt, dyp eller overflatisk, jevn eller ujevn. Vi ser etter bruk av hjelpemuskler, forlenget ekspirasjon, inndragninger, hoste, slim, surkling eller pipelyder. Vi vurderer ogsĂ„ hudfarge, leppefarge, bevissthet og om pasienten virker sliten eller urolig.
  • Samtidig spĂžr vi pasienten om hvordan det kjennes Ă„ puste. Er pasienten tungpustet? Kom plagene plutselig eller gradvis? Er det smerter ved respirasjon? Hoste, slim eller tetthet i brystet? Blir det verre i aktivitet eller nĂ„r pasienten ligger flatt?
  • SpO₂ gir nyttig informasjon om oksygenmetningen i blodet, men mĂ„ alltid tolkes sammen med det kliniske bildet. En pasient kan se tydelig respiratorisk pĂ„virket ut selv om SpO₂ fortsatt er normal. Derfor mĂ„ vi aldri stole blindt pĂ„ ett tall alene.
Kort sagt: Ved respirasjon vurderer vi alltid bÄde hvor ofte pasienten puster, hvordan pusten ser ut, hva pasienten forteller, og hva mÄlingene viser.
MĂ„ling av respirasjonsfrekvens, SpO₂ og ulike respirasjonsmĂžnstre beskrives nĂŠrmere pĂ„ egne sider. Her er hovedpoenget Ă„ forstĂ„ at god datasamling starter med observasjon: Se pĂ„ pasienten fĂžrst, ikke bare pĂ„ skjermen.

Hva du alltid kartlegger ved respirasjon

NÄr du vurderer respirasjon, mÄ du alltid sette sammen tre ting: det pasienten forteller, det du selv observerer, og det mÄlingene viser. FÞrst da fÄr du et reelt bilde av hvor pÄvirket pasienten er.
  • Huskeregel:
      • RF fĂžrst. Deretter SpO₂. Tolkes alltid sammen med hvordan pasienten ser ut og virker.
  • Pasienten forteller
      • SpĂžr hvordan pusten oppleves, nĂ„r plagene startet, om det er tungpust, hoste, slim, smerter i brystet eller om pusten blir verre i aktivitet eller nĂ„r pasienten ligger flatt.
  • Du observerer
      • Se om pusten er rolig eller anstrengt, dyp eller overflatisk, jevn eller ujevn. Legg merke til bruk av hjelpemuskler, hoste, slim, hudfarge, leppefarge, uro, slĂžvhet og om pasienten klarer Ă„ snakke i hele setninger.
  • Du mĂ„ler
      • MĂ„l respirasjonsfrekvens og SpO₂, og vurder ogsĂ„ puls, blodtrykk, temperatur og eventuelt NEWS2 hvis det brukes. Tallene mĂ„ alltid tolkes sammen med pasientens kliniske tilstand.
Kort sagt:
Ved respirasjon kartlegger du alltid hva pasienten forteller, hva du observerer, og hva mÄlingene viser.

Les mer :

Respirasjonsfrekvens
RespirasjonsmĂžnstre
SpO₂ og pulsoksymetri
Dyspné og pustearbeid
Hoste og sekret
Oksygenbehandling
Â